De Som Bygger Landet

I første episode besøker vi Stabburet på Stranda og en av de to fabrikkene i Norge som produserer Pizza Grandiosa. Produksjonen startet i 1980 og den første dagen ble det produsert 1804 pizzaer. I dag lager fabrikken 30 millioner pizza i året. De ansatte på pizzafabrikken elsker å sette nye produksjonsrekorder og konkurrer både seg i mellom og med andre fabrikker. Bygda støtter også opp ved å sette til livs store mengder Grandiosa.

Vesteraalens Hermetikkfabrikk ble stiftet på Sortland i 1912. De fleste kjenner til fiskebolleboksen med den grønne logoen, en logo som har vært uforandret siden oppstart av fabrikken. I dag produserer Vesteraalens 1,2 millioner fiskebollebokser i året, noe som tilsvarer ca 400 tonn fisk. Mange av de ansatte på den lille fabrikken nærmer seg pensjonsalder. Per er en av disse. Han er seksti år og har arbeidet på "Hermetikken" i over 30 år. Hadde Per fått velge yrke på nytt, ville han fortsatt hermetisert fiskeboller, til tross for at arbeidstidene ved fabrikken kan være nokså ustabile. Per kan fortelle at i hele oktober hadde han bare to arbeidsdager. Årsaken til dette er mer effektive maskiner og mindre manuelt arbeid. Før i tiden brukte man lengre tid på å bearbeide fisken som kom inn til fabrikken. Derfor hadde man nok fisk til produksjon av fiskeboller, selv når vinterstormene raste og alle båtene lå på land. Fremtiden Per har liten tro på at ungdom vil være interessert i å lage fiskeboller når arbeidstidene er så lite forutsigbare. Da hjelper det lite at man satser på nytt design av den tradisjonelle fiskebolleboksen, eller at fiskebollene blir tilsatt saus i stedet for kraft. "Om man skal få ungdom til å arbeide her på fabrikken, må de kunne tilbys en jobb som er mulig å leve av. Vi får bare håpe at dette ordner seg", sukker Per som ikke kan se for seg tettstedet Sortland uten Vesteraalens Hermetikkfabrikk.

Ekornes i Sykkylven ble startet i 1934 av Jens Ekornes. Da var de tre ansatte som produserte fjærer for madrasser. I 1970 startet fabrikken med lenestolen Stressless. Den ble en enorm suksess. I dag lager 1018 ansatte 1150 stoler hver dag. Stressless er en merkevare som er kjent av over tjue millioner mennesker, og er dermed et av verdens mest kjente møbelmerker. De siste årene har de gjort det stort også på hjemmekinomarkedet. Populær bonusordning Ekornes ASA har en unik endringskultur som innebærer at arbeiderne blir oppfordret til å tenke nytt og komme med nye og bedre måter å gjøre ting på. Produksjonskurven de siste årene har gått rett oppover. Noen år tilbake hadde fabrikken økonomisk nedgang. Alle arbeiderne gikk da frivillig ned i lønn. Dette snudde resultatet for fabrikken, og Jens Petter Ekornes belønnet arbeiderne med bonus. Bonusordningen består den dag i dag og den gir alle ansatte prosenter av overskuddet, alt fra vaskepersonalet til ledelse.

I Nydalen skinner det i nybyggene, og de restaurerte gamle fabrikkbygningene huser alt annet enn industri. Men i utkanten av området klorer en enslig bedrift seg fast. Arbeiderne på Spigerverket jobber fortsatt døgnskift med å produsere skruer og spiker. Christiana Spigerverk ble etablert i Nydalen i Oslo i 1853. På det meste hadde Spigerverket 1500 ansatte. I dag produserer 65 ansatte mer spiker enn noensinne. Sterk samhørighet Mange av de eldre ansatte føler en sterk samhørighet med bedriften, og bidrar sterkt til at kvaliteten blir så høy at de er konkurransedyktige på verdensmarkedet. Noen går så langt at de møtes til morgenkaffe klokka fem, en time før arbeidet starter, slik at de får skravlet litt med kollegene før de går til maskinene. Arbeidernes dag Engasjementet for arbeidernes rettigheter og 1. mai var tidligere sterkt på en slik arbeidsplass, men hva betyr markeringen for dem nå? I dagene rundt 1. mai diskuteres det ivrig; har det noen mening å gå i tog? Audun stiller trofast opp, i respekt for det arbeidet som har blitt lagt ned i arbeiderbevegelsen tidligere. De andre ser ikke poenget. 1.mai er bare blitt en fridag for de yngste på verket.

Det er fortsatt aktivitet i de gamle fabrikklokalene på Rodeløkka i Oslo, selv om Freia gikk over på amerikanske hender for noen år siden. Freia sjokoladefabrikk ble startet 1898 og var Norges største sjokoladeprodusent, og kanskje landets mest innarbeidede varemerke, inntil selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i amerikanske Kraft Foods i 1993. Oppkjøpet har krevd både modernisering og effektivisering. Dermed jobber det ikke på langt nær så mange på fabrikken i dag som det gjorde den gangen et hundretalls damer satt og puttet sjokoladebitene ned i konfekteskene for hånd. Drømmejobb I kveldens episode møter vi blant andre Ann, opprinnelig fra Vietnam, som synes hun har drømmejobben - hadde hun bare tjent en million i året. Det hun liker best ved jobben er å mekke. Vi møter også Olav, "Mr. Sjokoladefabrikk", som har jobbet på Freia i 39 år, og som står med en fot i gammel og en i ny tid. Når Olav snakker om Freias sjokolade, dirigerer han prosessene og smaksopplevelsene, som om det var en sjokoladesymfoni.

Norstat, tidligere kjent som Norsk Statistikk, startet opp i 1997. Da hadde bedriften 15 intervjuere. I dag ringer 450 personer ca to millioner telefoner i året. På mange måter representerer disse menneskene nåtidens fabrikkarbeidere, da de også arbeider etter samlebåndsprinsippet. I stedet for å hermetisere tonnevis av fiskebollebokser, samler intervjuerne inn tusenvis av svar fra den norske befolkning om alt fra tannkrem til strømpriser. Ikke alltid like hyggelig De fleste har opplevd å få en telefon hvor man blir spurt om å svare på slike undersøkelser, men de færreste har sett hvordan det er å befinne seg i den andre enden av røret. Intervjuerne ringer daglig til alt fra ensomme mennesker som har behov for noen å snakke med, til de som slenger på røret før man får presentert seg. Gjennom linjene som gløder og stemmene i andre enden får vi også et bilde av det norske samfunnet. Og vi kjenner oss igjen. Det er vi som tar telefonen. Og vi som blir avslørt. Nordmenn er ikke alltid like hyggelige.